A- og B-aksjer

A- og B-aksjer er to aksjeklasser i samme aksjeselskap, der klassene gir eierne ulike rettigheter. Ofte gir A-aksjene stemmerett, mens B-aksjene gir færre eller ingen stemmer, men det er vedtektene som bestemmer hva hver klasse gir.

Hva sier aksjeloven?

Aksjeloven § 4-1 åpner for at vedtektene kan bestemme at selskapet skal ha aksjer av ulike slag, kalt aksjeklasser. Bokstavene A og B er bare en vanlig måte å skille klassene på. Det er vedtektene som avgjør hva som skiller dem, for eksempel stemmerett eller rett til utbytte. Skal selskapet innføre eller endre aksjeklasser, må vedtektene endres.

Når bruker små bedrifter aksjeklasser?

• Generasjonsskifte: Foreldrene beholder A-aksjene med stemmerett, mens barna får B-aksjer og dermed en eierandel uten å styre selskapet ennå.
• Nøkkelansatte som medeiere: En erfaren montør eller prosjektleder får kjøpe B-aksjer og ta del i verdiskapingen, mens gründeren beholder kontrollen.
• Ekstern investor: En investor skyter inn penger i en egen klasse med avtalte rettigheter, uten at stemmefordelingen endres.

Eksempel med tall

Et rørleggerfirma har en aksjekapital på 100 000 kroner fordelt på 100 aksjer. Daglig leder eier 60 A-aksjer med én stemme hver. To montører eier 20 B-aksjer hver, uten stemmerett. Daglig leder har da alle stemmene på generalforsamlingen, selv om eierandelen er 60 prosent.

Gir vedtektene lik utbytterett per aksje i begge klasser, og selskapet deler ut 200 000 kroner, blir det 2 000 kroner per aksje. Daglig leder får 120 000 kroner, og hver montør får 40 000 kroner.

Vanlige feil

• Uklare vedtekter. Står det ikke tydelig hva hver klasse gir, oppstår det lett uenighet når det skal deles ut utbytte eller selges aksjer.
• Å glemme skattesiden. Ulik fordeling av utbytte mellom eierne kan få skattemessige følger, og Skattedirektoratet har vurdert slike ordninger i flere uttalelser. Få regnskapsfører eller advokat til å se på løsningen før dere endrer vedtektene.